Den sanne historien om Sarpsborg

Sarpsborg – en tidslinje

År 0:

I en stall føder en jomfru et lite guttebarn. Gutten blir senere kjent som Jesus Kristus. En skrivefeil i mantallet førte imidlertid til at Nasaret ble oppgitt  som hjemsted, mens det i virkeligheten var Navestad. Feilen forplantet seg, så da Jesus fra Navestad gikk på vannet skjedde det ikke på Genesaretsjøen, men i Glengshølen. På tampen av karrieren ble Jesus forrådt og senere korsfestet. Jesus måtte selv bære korset gjennom Vollgata. Tre dager etter sin død våknet han i en fjellhule i Kjerringåsen. Han for da opp til himmelen og ble med det den første og siste sarpingen som mer eller mindre frivillig har forlatt Sarpsborg.

400 åre seinere startet folkevandringstiden og over hele Europa vandret ulike folkeslag hit og dit på jakt etter nye steder å bo. Sarpingen holdt som vanlig tappert stand. I de to hundre årene folkevandringstiden varte vandret sarpingene utelukkende omkring i sin egen kommune.

480 e kr:

I Sarpsborg tar man noe motvillig fatt på den yngre jernalderen. De fleste sarpinger trivdes godt i folkevandringstiden, men slitasjen på det offentlige veinettet har nå blitt så stor at det er på tide å gå videre i utviklingen. Etter et par hundre år kommer et par sarpinger over to oksehorn som de moret seg med å montere på et uthullet gresskar. Den ene satte det på hodet og vips var perioden vi kjenner som vikingtiden innledet.

Mens resten av verden virrer rundt i yngre jernalder innleder sarpingene en serie brutale plyndringsferder i utlandet. Etter drøyt tre hundre år finner den største vikingen av dem alle – Olav den Hellige ut at det ikke finnes maken til Sarpsborg i hele den siviliserte verden. Han bosetter seg i byen og blir Norges konge. Sarpsborg blir i en kort periode landets hovedstad, men da Olav i et svakt øyeblikk finner det for godt å forlate begynner livet hans fort å rakne. Det topper seg da han blir drept på Stiklestad i 1030. Olavs død er fremdeles det ypperste bevis på at det aldri er særlig lurt å forlate Sarpsborg.

Etter at Olav forlot Sarpsborg meldte det naturlige spørsmålet “hvå nå?” seg. Innbyggerne grublet et par år, men bestemte seg så i 1053 for å gå videre til den tidlige middelalder. 13 år senere fulgte resten av verden etter.

Slaget ved Stamford Bridge markerer resten av verdens overgang fra vikingtid til middelalder. For Sarpinger flest var Stamford Bridge bare navnet på en fotballbane i England. At kong Harald Hårdråde døde der hadde ingen betydning for fotballgale sarpinger, som bare så ham som et tidlig offer for brittiske hooligans. Idet Sarpsborg-samfunnet var modent for å ta steget over i en ny epoke fører en farskapssak til bråk. Sverre Sigurdsson hevdet nemlig at han var sønn av kong Sigurd Munn – en påstand som utløste en opptrapping av borgerkrigene i Norge. Disse krigene tok ikke slutt før sarpingene gikk lei og dro hjem for å spise middag en sen ettermiddag i juni 1240.

Sarpingene tok det pent under høy-middelalderen og valgte å forbli tilbakelente tilskuere til omveltningene som foregikk andre steder i landet og i Europa. Mens andre folkeslag brukte all sin energi på å sloss benyttet sarpingene tiden på å legge grunnlaget for det norske politikere senere skulle komme til å lansere som ”Kunnskapsløftet” i grunnskolen. De siste detaljene i alfabetet ble finpusset og barna lærte seg raskt både å lese og å skrive.

Noen år seinere førte gjentatte pestepidemier til at den norske befolkningen omtrent ble halvert. Sarpingene hadde imidlertid ikke bare brukt krigsperioden til å utvikle moderne pedagogikk og kommunikasjon. Store ressurser hadde også gått med på å utvikle effektive vaksiner mot sykdommene som bredte seg utover Europa som ild i tørt gress. Da Hanseatene senere oppsøkte Sarpsborg for å etablere seg som det ledende handelsfolket i nasjonen ga Sarpsborg tillatelse mot en intensjonsavtale om fremtidig bryggerisamarbeid. Dette gikk tyskerne med på og dermed var grunnlaget for bryggeriet Hansa Borg allerede lagt.

Gjennom årene har mange forsøkt å få bukt med innbyggerne i byen ved Fossen. Byen ble stukket i brann i 1567, bare for å oppleve at sarpinger ikke lot seg slå så lett. Etter noen års seigpining i ”Den Andre Byen” ved Glommas utløp fulgte de lesekyndige skiltene tilbake til Sarpsborg og sørget for at byen fikk en ny storhetstid. At den danske kongen besluttet å gjenreise byen ved Glommas utløp har ført til at sarpingene fremdeles har store aversjoner mot å feriere i Danmark. Bybrannen førte for øvrig til at Sarpsborg den dag i dag er oppsatt med landets fremste brannvesen.

I 1812, mens eksilsarpingene fremdeles ble holdt fanget i Fredrikstad, begynte en gruppe sarpinger som fremdeles holdt stand i den gamle bydelen Gleng å smi planer om en egen grunnlov som skulle utgjøre grunnlaget for genreisingen av Sarpsborg-samfunnet. Grunnloven var ferdig i 1813, men året etter sørget et par fildelere for at loven ble spredd til Eidsvoll og fikk status som Norges grunnlov. Dette var det første store tilbakeslaget for Sarpsborgs satsning på nye kommunikasjonskanaler.

Sarpsborg fikk tilbake bystatusen sin i 1839, og som takk for tilliten gikk byen foran som et godt eksempel i forbindelse med unionsoppløsningen. Allerede i 1904 forlot Sarpsborg unionen med Sverige. Inspirert av tøffingene fra Olavs by fulgte resten av Norge etter i 1905.

De siste hundre årene har vært en eneste lang opptur for det lune folkeferdet ved foten av fossen. Vel har også Sarpsborg hatt sine utfordringer, men som katten har vi alltid landet med føttene først. Folket i den andre byen elsker å fortelle oss om FFKs meritter i norsk toppfotball, men i Sarpsborg er det få som bryr seg. For hvilken annen norsk by enn Oslo har to klubber som begge kan se tilbake på norgesmesterskap i fotball? Svaret finner du i Sarpsborg.

Tekst: © Tom Arild Olsen 2009. Gjengivelse kun med skriftlig tillatelse

Del med verden: